Kunnskapsgrunnlag

Hovedfunn fra det kvantitative kunnskapsgrunnlaget

Basert på det statistiske materialet for gruppen barn og unge​ i Trøndelag, peker dette seg ut:

Flertallet trives og har det bra der de bor, det er en høy grad av fornøydhet med lokalmiljøet, natur og friluftsområder, og idrettsanlegg.

Det er stor forskjell mellom kommunene i Trøndelag når detgjelder tilgang til og dekning av idrettsanlegg, kollektivtransport,turområder, og lek- og rekreasjonsområder.

Trøndelag har en høyandel blant barn og ungdom som deltar i organisert idrettsaktivitet. Det er endreining fra organisert til egenorganisert aktivitet, med en generell nedgang ideltakelse i faste fritidsaktiviteter, og en økning i deltakelse innenegenorganisert idretts- og friluftslivsaktivitet.

Forhold ved barn og unges helse og/eller livskvalitet kanvære avgjørende for deres kulturdeltakelse. Det er en negativ utvikling når det gjelder psykisk helse, med en økning i andelenbarn og unge som rapporterer dårlig subjektiv livskvalitet.​

Trøndelag liggerrelativt høyt i forhold til landsgjennomsnittet, når det gjelder andel elever som rapporterer at de har blitt mobbet på skolen (7. og 10. trinn).

Digitale medierspiller en stor rolle i barn og unges hverdag og bruk av slike medier utgjør enstadig større del av skolearbeid, fritidsaktiviteter og sosialt liv. Statistikkfor digitale medievaner viser høye tall for skjermtid, og disse har stegetbetraktelig de siste årene.​

De sosiale forskjellene er tydelige og økende, og antallet familier med vedvarende lavinntekt er stigende.​ I Trøndelag ser vi en økning i andel husholdninger med barn (0-17 år) med vedvarende lavinntekt fra 2010/12 - 2018/20, så noe nedgang de siste år. Snitt i 2022: 9,6 % av alle husholdninger i Trøndelag.

Vesentlig færre barn og unge fra lavinntektsfamilier deltar i kultur- og idrettstilbud sammenlignet med barn og unge fra familier med høyere inntekt. For fritidsklubber er tendensen det motsatte – flere fra lavinntektsfamilier deltar sammenlignet med familier med høyere inntekt.
Det samme gjelder unge med helse-/funksjonsutfordringer. Det er færre i denne gruppen som deltar i kultur- og idrettstilbud, med unntak for fritidsklubber og aktiviteter innen musikk, kulturskole og religiøse foreninger.​

‍

‍

Hovedfunn fra det kvalitative kunnskapsgrunnlaget

I arbeidet med det kvalitative kunnskapsgrunnlaget er det i hovedsak benyttet kvalitative metoder, med islett av data med noe mer kvantitativt preg. Det er en stor mengde data som er samlet, og det som presenteres her er kun hovedfunn og sammendrag, som vil bære preg av en viss grad av fortolkning og forenkling.

Basert på sammendrag fra samtalene med barn og unge, samt gruppearbeidog svarene i   spørreundersøkelsen, pekerdet seg ut en del tydelige tendenser. Her presentereskun hovedtrekk i materialet. Tema i møtene med barn og unge har vært trivsel påhjemstedet, fritidsinteresser, og deltakelse i kulturtilbud ogfritidsaktiviteter, med utgangspunkt i hva de synes er bra og hva som kan blibedre.

Barn 3-6 år

Gjentagende tematikk i materialet for denne aldersgruppen er: Skli og bade, aktiviteter ute, danse, frydefulle saker og fantasi, kjøretøy og maskiner, dyr og naturfenomen, relasjoner og gjøre noe sammen, bibliotek, lek og fortelling, fornøyelser (som koster penger), digital lek og spill, steds- og årtidsspesifikke aktiviteter.

Disse tematikkene er organisert i fireoverordnede kategorier:

1)Relasjonerog sosiale aktiviteter
2)Lekog bevegelse ute
3)Lekog bevegelse inne
4)Fantasifullt,estetisk og sanselig blikk på verden

‍

I samtalen med barna blir det tydelig at nære relasjoner er noe som er viktig for å ha det bra, i tillegg til gode og varierte muligheter for lek, bevegelse og kroppsligutfoldelse.

De ønsker flere sosiale møteplasser og mangfoldige lekeplasser medvarierte aktiviteter og apparater som stimulerer til lek, kreativitet, bevegelse,utfordring og mestring.

Bibliotek som kulturell arena er et gjennomgående tema,særlig med vekt på varierte kreative og bevegelsesfremmede aktiviteter og tilbud.

‍

Elever i grunnskole og videregående skole

Funnene tyder på at «de nære ting», som å være med venner (både fysisk og digitalt) og å være sammen med familie er viktig. Husdyr og aktiviteter som friluftsliv, jakt og fiske nevnes som sosiale fellesaktiviteter.

Et stort flertall er med på fellesaktiviteter, og flest blant de yngste. Først og fremst med idrett - ballspill, i stor grad fotball, ved siden av volleyball og handball. Dernest svarer en god del skisport, kulturskole og dans.

Minst like viktig som organiserte fritidsaktiviteter er egenorganisert aktivitet. Nesten alle driver med gaming og/eller sosiale media – både se på, spille selv, lage og dele innhold.

I tillegg er musikk, film og kino sammen med venner og alene viktig. Det å være kreativ er noe mange liker og driver på med - bygge, mekke, lage ting, designe, tegne, male. Det samme gjelder matlaging og baking.

En klar tendens er at mange slutter med organiserte aktiviteter når de blir eldre. Frafallet ser ut til å begynne allerede på mellomtrinnet. Flere grunner går igjen. Når det gjelder lagsport, og de som spiller på lag på små steder, blir det mye tap i kamper, som er demotiverende. Mange forteller om «satsing», som gir mestring for de gode, men som for mange andre er en grunn til å slutte. Særlig eldre elever sier at det burde være rom for både de som vil satse, og de som "bare" vil være med.

Mange ønsker også at skulle vært mulig å starte med nye aktiviteter, selv om en ikke har vært med i yngre alder.

Butikker, kjøpesentre og kaféer er steder de liker å henge, og være sammen. Dette ofte i mangel på andre steder å være sammen uten at det koster noe. Kulturskole, kulturhus, og bibliotek nevnes som steder å være og treffes etter skolen, og som «ventested» før andre aktiviteter.

I byer og tettbygde strøk er kapasitet på aktiviteter og tilbud en utfordring, med ventelister og lite tilgang til åpne haller og arenaer. I spredt bebygde strøk er det litt bedre tilgang til åpne haller og arenaer, men begrenset mangfold av aktiviteter og tilbud.

Et ønske som går igjen over alt, er åpen hall, baner og steder for å spille og gjøre ting sammen, med utstyr tilgjengelig – egenorganisert, og utenom trenings- og skoletider.

Det samme med sosiale møteplasser for bare å være sammen, og fester for å møtes uten alkohol.

‍

Hindringer for deltakelse

Transport er et vesentlig hinder, og særligblant de eldste i målgruppen. Mange bor for langt unna tilbud. Mangelfullt transporttilbud medfører at barn og unge er avhengig av at foreldre kjører. Det uttrykkes ønske om bedre og billigere kollektivtransport, mer fleksibleløsninger, og inkluderende tiltak som gratis buss til arrangementer.

Tid: Ungdommer gir tilbakemelding om ataktiviteter tar mer tid når man blir eldre. Det blir mindre tid til venner, og de får ikke truffet de som ikke er med på samme aktivitet. Dette gjør også at en del slutter. Mange sier at lekser kommer i veien for aktiviteter, særlig for desom ikke er flinke på skolen, og for de som ikke har hjelp hjemme.

Økonomi: Kostnader er et hinder for deltakelsefor mange barn og unge. Mange kulturtilbud og fritidsaktiviteter koster mye, og mange har ikke råd.

Tilbudet mangler: Tilbudet eller aktiviteten de ønsker å være med på finnes ikke der de bor. Flere sier at de har prøvd åvære med på «det vanlige», men har slutta, andre sier at mangel på tilbud er en grunn til at de ikke er med på noe i det hele tatt.

Informasjon: Mange sier at det ikke er lett å finne informasjon om alle tilbud og ting som skjer. Det finnes ikke ett sted der alt står – man må lete mange ulike steder, eller må høre det av noen. All informasjon om tilbud og aktiviteter skulle vært på ett sted, som alle har tilgang til og vet hvor de finner.

Utenforskap: Det å være utenfor er noe barn og unge ikke snakker så lett om i en gruppe med flere. Det ble i gruppesamtaler da spurt mer på generelt grunnlag. Flere tilbakemeldinger tyder på at det er en del som ikke er med på ting fordi de ikke har noen å delta sammen med.

Psykiske ogfysiske helseutfordringer kan være et hinder. En god del respondenter kjenner noen som ikke er med pågrunn av slike utfordringer.

Medbestemmelse: Barn og unge uttrykkerat det ikke bare er viktig at barn og unge involveres og får si sin mening, men at de også blir hørt, og at deres tilbakemeldinger kommer til uttrykk i handlinger/tiltak. Unge som er aktive i medvirkningsorganer, for eksempel Ungdommens kommunestyre, elevråd, og annet, opplever i større grad at de får si sin mening og blir hørt.

‍

Medvirkningsmøter med kommuner

Alle kommunene har vært invitert til medvirkning.
* Invitasjon til kommunene i Trøndelag til medvirkning i arbeidet med Kulturplan for barn og unge (sendt 02.02.23) – svar fra 25 kommuner, alle regionene representert. 
* Invitasjontil kommunene om å dele gode erfaringer (sendt 09.11.23) – svar fra 3 kommuner. 

Etter tilbakemeldinger fra kommunene, har vi hatt møter medkontaktpersoner i 13 av de 25 kommunene. Dette er kommunalt ansatte innen oppvekst og kultur, som kommunene selv har utnevnt som deres kontaktpersoner.
Tema i disse møtene har vært arbeidet med handlingsplanenfor barn og unge, muligheter for medvirkning fra barn og unge i kommunen, samt kommunens egne erfaringer, hvordan de arbeider for barn og unge på kulturfeltet, og hva de ser på som utfordringer.

Følgende utfordringer og behov har gått igjen i møtene:

* «Siloer» som vanskeliggjør samarbeid for barn og unge på tvers. Særlig mellom oppvekst/skole og kultur/fritid.
* Felles møtepunkter for ulike instanser som jobber for og med barn og unge - for samarbeid og erfaringsdeling på tvers av kommunegrensene.​
* Koordinering av, og tilrettelegging for nettverk og møteplasser på tvers, mellom kommuner, og mellom kommuner og fylkeskommunen.
* Kompetanseheving på prosesser og metodikk for involvering av barn og unge.
* Tilskuddsordninger for realisering av tiltak, med en oversiktlig søkeportal.
* En felles plattform for informasjon ut til barn og unge, utenfor sosiale media.